Geografer uten nytteverdi?

Som seg hør og bør den andre torsdagen i mars, arrangerte vi på torsdag fagkritisk dag (FKD), men i år med noen artige vrier.

Den viktigste vrien var kanskje at vi i år var på Kvarteret. Jeg håper ikke det var denne endringen som gjorde at svært få ikke-studenter hadde funnet veien til arrangementet, og at dere sto og banket på døra til auditoriet på Stein Rokkans (Ref: Kritikk for døve ører)? I så fall beklager vi, altså.

Men for dem som fant veien til Speilsalen vil jeg tro det var en positiv endring. Vi fikk god mat, gode stoler, og masse kaffe og kjeks.

Les videre

Norsk RikskringKarting

Er du en av de som klager over å måtte betale NRK-lisens?

Har du noengang tenkt på at NRK bruker denne lisensen på noe som er fantastisk for oss geografer? Nemlig morsomme kart som vi kan prokrastinere OG studere med!

norgeskart

Dette kartet er en artikkel fra gårsdagen om kommune- og fylkessammenslåing. I artikkelen kan du zoome inn på kommunenivå og få inngående informasjon (eller såkalt «metadata», for dere som ikke har selektivt hukommelsestap fra geo110/215) om hver kommune og deres status.

Så, til alle som har geo124 eller bare er kartnerder: kos dere!

Tjuefjerde desember

Grethe Meling våknet sent. I dag var julaften, yndlingsdagen hennes. Men i tillegg til at hun skulle feire med pinnekjøtt og riskrem, skulle hun også i dag gjøre noe hun hadde drømt om i 24 dager: Hun skulle avsløre for alle hvem som var drapsmannen og julegrøtpremietyven.

Grethe karet seg opp av senga og gikk bort til julestrømpa som hang under peisen. Hun kjente oppi, og ble forundret.

«Nei men.. hva er dette? Jeg pleier jo å få en pose Twist og et Knoll & Tott-blad av julenissen hvert år, men her er det jo ikke… Kanskje julenissen har sett at det er palmeolje i Twist-sjokoladen, og derfor kuttet den ut?»

Grethe ble litt oppgitt over julenissen, det var jo såå 2015 å bry seg om palmeolje og klima og sånn, liksom. Hun trakk opp det som gjemte seg i posen. Var det.. Nøtter? Nærmere bestemt tre nøtter.

«Eg lurar på om julenissen synest eg har ete for mykje godis i år», tenkte Grethe. 

tre-notter

Hun hadde ikke en gang rukket å tenke tanken ferdig før hun mistet en av nøttene i gulvet. På et øyeblikk sluttet nøtten å være en nøtt og ble til en politiuniform.

«Jøss», tenkte Grethe. «Kanskje jeg skal ta den på meg når jeg avslører skurken, da».

Hun tok på seg drakta og gikk målrettet ut døra. «No skal eg fakka deg», tenkte hun.

polti

Grethe braste inn på hjørnerommet i syvende etasje, der Trump hadde holdt til helt siden han ble med i etterforskningen. Hun rettet pekefingeren mot ham.

– Trump, no har eg deg. Eg vet det var du som stjal boka.

Grethe Meling stirret den kommende presidenten i øynene. Hun så at han kikket raskt mot venstre.

– Eg har lest i ei sjølvhelpnadsbok at om ein ser mot venstre, så betyr det at man ynsjar komme opp med ei usanning. Ikkje våg deg eingong!

Trump falt sammen.

– Sorry, var alt han klarte å si. Han gråt noen tårer før han fortsatte:

– Jeg bare så den boka, også tenkte jeg at hvis folk skal like meg skikkelig godt som president, så må jeg kunne alt i hele verden. Og da jeg så denne boka, så kom jeg på at jeg ikke kunne noe om hvordan man kan feire en kjernesunn jul uten gluten og sukker. Så…da tok jeg den for å lære mer. Jeg er så lei meg for det, Grethe.

Grethe så angeren i Trumps øyne. Hun klarte ikke bli sint på en stor baby som ham. Hun smilte lett.

– Du.. Det går fint. Vi kan bare gå ut i media og si at vi nå har lett litt bedre etter boka, og at den bare lå i en annen hylle enn vi hadde trodd. Da er det ingen som blir sinte på deg!

– Tror du virkelig det? Trumps øyne lyste opp.

– Jeg kan holde en pressekonferanse!

Grethe Meling så på ham og smilte lurt. Så tok hun opp de to nøttene hun hadde igjen. Hun kastet den ene i bakken, og VIPPS – der lå det en helt ny dress og et flunkende flott, rødt juleslips.

– Ta på deg dette til pressekonferansen, da kommer folk til å synes at du ser snill og troverdig ut.

Trump skiftet til den nye dressen sin og hastet avgårde for å avholde pressekonferansen. Grethe kikket etter ham med lange øyne.

– Han er nå litt dårlig til å tenke igjennom ting, og det er fortsatt mye han ikke kan, men hvem vet, det kan jo ordne seg for han der i det hvite huset også. Han er jo litt søt, på en sånn rar, kvinnediskriminerende, klimafornektende måte.

bok

Etter å ha fulgt med på pressekonferansen, tuslet Grethe ensom gjennom Bergens gater. Hva nå? Hun bestemte seg for å stikke oppom kantina for å fortelle Marta og Tove de gode nyhetene i egen person.

I kantina var det mørkt, men Grethe listet seg inn.

– Hallo? Er det nokon her?, sa hun forsiktig.

Da hoppet Tove, Marta, Carl, Trude og mange andre som hadde spilt en rolle i julemysteriet fram og ropte: OVERRASKNING!

Grethe gispet.

– Kva er dette for noke?, spurte hun.

– Vi har laget istand en middag for deg, siden du har vært så flink til å løse julegrøtmysteriet, forklarte Tove.

– Å, så utruleg hyggeleg! Men eg har jo ikkje noke fint å ha på meg… Grethe stakk hånda i lomma, og den kom borti den siste nøtten. Hun smilte lurt og kastet den i bakken. VIPS, så hadde nøtten blitt til en fin oransje drakt med et blått sjal til.

– Tenk at ein nøtt startet hele denne smørja, og no er det ein nøtt som er løysninga på alt saman! lo hun.

Så spiste og koste hun seg sammen med mange av sine gode venner, og håpte at alle tilknytta SV-fakultetet, og særlig geografene, fikk en skikkelig hyggelig jul.

sistema%cc%8altid

Tjuetredje desember

Grethe hadde låst seg inn på kontoret sitt. Hun var ukomfortabel med alle de sortkledde mennene som travet rundt i syvende etasje. Dessuten følte hun at noe var galt. Var det virkelig Tove som var den skyldige? Hun virket så snill? Og var det ikke en student som manglet? Som hadde forsvunnet? Hun følte det på seg, selv om det ikke var noen navn som manglet på studentweb.

Hun fikk sitte på kontoret og slå igjen litt tid. Hun åpnet kabal-spillet hun likte så godt. Grethe slappet aldri så godt av som da hun spilte kabal.

meling

Den første kabalen var en skikkelig utfordring, og Grethe satt dypt konsentrert i spillet. Overraskelsen var derfor stor da bildet på PCen rykket til og en mann dukket opp.

– Hallo? Grethe? Hører du meg?

Grethe stirret på skikkelsen på skjermen. Hadde hun ikke sett ham før? Var det ikke..

meling1

– Jeg heter Edward Snowden, men du kan kalle meg Eddie. Grethe, jeg er her for å advare deg. Trumps agenter lyver. 

Grethe var sjokkert. Løy mennene i dress?

– Sjekk mailen din.

Grethe gjorde som hun fikk beskjed om. Hun klikket seg inn på hotmail, og Eddie så oppgitt på henne gjennom skjermen.

– Grethe. Ikke hotmailen. Den er jo sensurert av CIA. Den eneste trygge mailkorrespondansen er via MittUib.

Grethe kjente et snev av stolthet over universitetets mailtjeneste da hun tastet inn passordet og mailboksen åpnet seg.

– Du burde skifte passord, forresten. Granvin123 er ikke så veldig godt, tipset Eddie om.

Grethe hørte ikke hva han sa, hun bare stirret på bildet som hadde poppet opp på skjermen hennes. Hva!? Hadde de blitt lurt hele tiden!? Var det ikke Tove, men Trump selv som var den skyldige?

22des