Geografer uten nytteverdi?

Som seg hør og bør den andre torsdagen i mars, arrangerte vi på torsdag fagkritisk dag (FKD), men i år med noen artige vrier.

Den viktigste vrien var kanskje at vi i år var på Kvarteret. Jeg håper ikke det var denne endringen som gjorde at svært få ikke-studenter hadde funnet veien til arrangementet, og at dere sto og banket på døra til auditoriet på Stein Rokkans (Ref: Kritikk for døve ører)? I så fall beklager vi, altså.

Men for dem som fant veien til Speilsalen vil jeg tro det var en positiv endring. Vi fikk god mat, gode stoler, og masse kaffe og kjeks.

I år stilte vi spørsmål ved hvorvidt geografiutdannelsen ved UiB kun utdanner akademikere, eller om vi faktisk blir anvendelige for samfunnet når vi går ut av syvende etasje med bachelor- eller masterdiplomet i hånda.

Problemstillingen dukket vel opp da flere av oss i FKD-komiteen begynte å se lyset i tunnelen, og skjønte at vi snart nærmer oss endt utdannelse. Men mange av oss sliter med å helt vite hva vi kan bidra med i verden utenfor 7.etasje. Er det virkelig noen der ute som trenger at vi vet hvordan vi kan undersøke en problemstilling fra et kritisk-realistisk synspunkt? Vil assemblage theory hjelpe oss å redde verden?

Personlig kan jeg i hvert fall si at etter fire år ved institutt for geografi glemmer jeg ofte hva jeg har å tilby arbeidsmarkedet. Når folk spør meg hva jeg har lært, så klarer jeg ikke å komme på noe annet enn da vi i geo112 (nå geo113) lærte om hvordan vannmolekylet har en spesiell molekylsammensetning, slik at det utvides både når det går over til fast form (is) og til gass. Det er jo ganske kult, men jeg vet ikke om det er noe jeg kan bruke for å redde verden.

Utenom det har jeg kanskje blitt enda bedre på å formulere meg på fancy måter – som i og for seg er en grei hersketeknikk å ta med seg videre inn i kronikk-verdenen, men hvem skal betale meg for det, liksom?

Så vi tenkte at «shit au, hva gjør vi med slike spørsmål vi ikke klarer å finne svaret på selv? Vi gjør det til temaet for FKD». Også inviterte vi mange innledere som kunne forsøke å gi oss deres synspunkter på hvorvidt det vi lærer faktisk er nyttig.

Dagen begynte med masterstdent Astrid Maria Cabrera, som viste artige Friends-klipp og fortalte om sine egne erfaringer med akademia. Så tok PhD-stipendiat Tarje I. Wanvik over, og fortalte oss at vi er problemløsere og at akademia er et av verktøyene vi skal bruke for å fikse de store samfunnsproblemene. Arve Leiknes og Akkelies van Nes fra Høgskulen på Vestlandet var så innom for å vise alternative måter å lære bort geografifaget på. Så fikk vi besøk av Rønnaug Tveit fra Karrieresenteret, som kunne fortelle oss hva arbeidslivet ønsker seg av geografer (Kort oppsummert: Bli gode på samarbeid og formidling, så kommer arbeidsgiverne til å digge dere). Etter det snakket Jan Reinert Karlsen fra senter for vitenskapsteori om akademia og fagkritikk. Tidligere leder for Framtiden i våre hender, og nå politiker for MDG, Arild Hermstad fortalte så om hvordan geografiutdannelsen har hjulpet ham i organisasjonslivet og i politikken (hint: Det er ikke mye plass til Giddens på Stortinget). Dagen ble avsluttet med en typisk geograf i et typisk geografiyrke: Berit Karin Rystad, som er plan- og utbyggingssjef i Fjell kommune, fortalte om hva man faktisk har bruk for som arbeidstaker.

This slideshow requires JavaScript.

Det var en lang og spennende dag med mange gode poenger og diskusjoner. Generelt sett var de fleste enige i at akademia er et verktøy som vi faktisk har nytte for ute i arbeidslivet, selv om mye kan gjøres for å rette akademia inn mot mer jobbrelevante områder.

Dagens nedtur var kanskje å høre at det blir lite tid til meta-refleksjoner når vi skal ut og tjene til livets brød, og at mange må avlæres det akademiske språket når de skal begynne å kommunisere med vanlige, verdslige folk – istedenfor professorer og forskere.

Dagens høydepunkt var kanskje å forstå at det vi putter i verktøykassa gjennom våre år her på UiB faktisk kan bli viktige når vi skal ut og løse verdensproblemer. Hvem vet, plutselig en dag får vi bruk for å kunne skrive en fisefin artikkel om vannmolekylets sammensetning.

(Dagens høydepunkt nummer 2: Geokvissen på kvelden. Særlig da brannalarmen gikk. Og da politialarmen gikk)

Advertisements

One thought on “Geografer uten nytteverdi?

  1. Gode geografi-studenter vil alltid ha en viktig plass i arbeidslivet – vi er både utrettelige arbeidshester som vet hva som trengs for å fullføre en jobb, og vi er kvalitetssikrere og innpiskere som vet hvilke ulike kompetanser og kunnskaper som skal til for å løse en samfunnsutfordring, uansett størrelse. Mine absolutte favoritt-studenter er geografer, rett og slett fordi de er poteter – en av de viktigste næringskildene her langt mot nord.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s