Episode 24: Tre nøtter til doktor GeoWho

Det knirker i de små grå hos Doktor GeoWho. Åpne Norges Handelshøyskole? tenker han, og forsøker å hente fram alt han leste om NHH da han vurderte å søke der for noen år siden. Da må jeg ha havnet i 1936 og ikke 1946!

Han ser på økonomiprofessorene som sitter foran ham, og som han nettopp har overtalt til å opprette økonomisk geografi på handelshøyskolen. “Men så bra!” svarer Knut. “Det setter jeg pris på! Og husk at dere må få med noe naturgeografi også, da!” Knut retter snuta mot utgangen, og begynner å småløpe ut av rommet, men en av mennene stanser ham.

«HOLT!» Hvor skal du? Vil du ikke bli her og være med å bygge opp økonomisk geografi som en disiplin?». Knut tenker seg om. Han vet ikke helt hvorfor, men han har en følelse av at han ikke kommer til å møte like mange spennende mennesker om han begynner å studere på handelshøyskolen. Han får bilder i hodet av nedverdigende fadderuker og veslevoksne 19-åringer. Han grøsser på ryggen, og takker pent nei til tilbudet mens han mumler at han må begynne på reisen ti år framover.

«Hva? Skal du reise så langt og lenge?». En av professorene reiser seg fra stolen og begynner å pakke ned noe mat de har liggende på et bord. «Du må ta med deg en nistepakke på ferden!». Knut kommer rett fra en stor frokost, og har ikke spesielt lyst på mer mat, så han takker nei. Men mannen er gammel, og som alle med besteforeldre vet, er det ikke enkelt å takke nei når de av den eldre generasjonen tilbyr mat. «Ta da noe! Kanskje bare et par nøtter?» spør mannen. Knut trekker på skuldrene, og får overlevert tre nøtter av den gamle professoren.

nøtt

Knut takker pent før han fort løper ut av rommet og tilbake inn i tidsmaskinen sin. Nå er det bare å vente og se, så skal han nok få studert geografi når han kommer hjem til 1980! Han trykker inn årstallet 1946 i tidsmaskinen, og tidsmaskinen gir fra seg noen små brum. Knut åpner døra, men er fortsatt i 1936. Typisk at den skal streike akkurat nå. Hva om jeg ikke kommer hjem til julaften?, tenker Knut trist. Han løper inn i maskinen og trykker på knappen igjen. Maskinen rister, denne gangen litt hardere. Knut mister den ene nøtten ned på gulvet i tidsmaskinen og hører et pling. Han snur seg brått rundt og ser et antrekk liggende på gulvet. Jøss, et mekanikerantrekk! tenker Knut overrasket. Kanskje jeg klarer å fikse tidsmaskinen om jeg tar på meg det?.

Og som sagt, som gjort. Knut får på seg arbeidsklærne, og merker med en gang at han blir mer handy. Han jekker opp «hoodet» på tidsmaskinen og begynner å skru.

mekk

«Skiftenøkkel og skrujern, men ingen mekaniker», tenker Knut for seg selv, og tar en trall mens han går bort til spakene i tidsmaskinen. Han trykker på den store knappen det står «KJØR» på, og jammen funker ikke maskinen som en drøm.

Aldri har en landing vært så myk, tenker Knut idet han lander i 1946. Han spaserer rett inn i et bygg der han ser noen menn med skjegg og kapper som sitter og planlegger. Han går målbevisst mot mennene, og blir veldig overrasket når en sterk mannsarm stopper ham og trekker ham ut av bygget. «Hei du, du kan ikke gå inn der». Knut ser overrasket på mannen, som han antar må være en form for dørvakt. «Men jeg har en idé som disse mennene må få høre,» argumenterer Knut. Mannen studerer Knut fra topp til tå, og Knut blir plutselig veldig klar over at han fortsatt har på seg mekaniker-klærne. Ånei, typisk at jeg skal bli nedvurdert fordi jeg ser ut som en mekaniker. Jeg vet at det er vanlig å bli undervurdert fordi man ikke er akademiker ellers i samfunnet, men det passer så utrolig dårlig akkurat nå, tenker han.

Knut går tilbake inn i tidsmaskinen og setter seg ned for å tenke. Har jeg virkelig kommet så langt, også skal jeg ikke klare å utrette det jeg mener var meningen med denne reisen?.  I kjedsomhet begynner han å sjonglere med de to nøttene. Han har aldri lært seg å sjonglere med tre baller, men med to går det greit. Trodde han hvertfall. Plutselig mister han den ene i bakken og banner høyt. Men når han kikker ned på gulvet får han seg en overraskelse. Der ligger det en kappe! Om han tar på seg den, vil nok akademikerne ta ham på alvor.

Knut får på seg kappen og marsjerer rett inn til akademikerene, denne gangen bukker dørvakten ærbødig, og i sitt stille sinn forbanner Knut ham for hans fordommer. «Hallo, akademikere!» annonserer han når for mennene som sitter og planlegger. Mennene skuler på den kappekledde mannen som plutselig står foran dem, men når de får høre Knuts idé, lyser de opp.

dekanene N

«Skjønner dere ikke, Universitetet kan etablere et mye bredere geografitilbud enn det de tilbyr på NHH. I framtiden vil vi kanskje bli kjent over hele landet for vårt fantastisk gode studiemiljø og for å ha anerkjente forskere!». Akademikerne nikker fornøyde og skriver noen ord ned på et ark.

Vel tilbake i tidsmaskinen puster Knut lettet ut. Tiden siden 1. desember har gått så fort. Han har opplevd så mye spennende og møtt så mange interessante mennesker. Men nå er det da vitterlig julaften, og på tide å dra hjem igjen. Hjem til vennene fra jus-studiet. Sammenliknet med de spennende menneskene fra adventsreisen virker de gamle jus-kompisene så kjedelige. Plutselig får Knut en idé. Han kan jo dra litt lenger fram i tid enn 1980, der han begynte. Kanskje sånn 20 år fram? eller 35? Da har det sikkert blitt født mange spennende mennesker med masse kunnskap og gode ideer! Ja, det gjør jeg! tenker han. Han teller seg oppover på fingrene, og kommer fram til at han skal reise til 2015. Det høres ut som et fint årstall, tenker han.

Knut taster inn årstallet i tidsmaskinen, men blir stående med fingeren dvelende over «KJØR»-knappen. Hvordan ser folk ut i 2015? Han kommer sikkert ikke til å passe inn i det hele tatt! Kanskje alle kommer til å se rart på ham, peke på ham og le? Knut blir stående og stirre på den siste nøtten han fikk av akademikeren fra 1936. Skal jeg prøve? Han gjør det. Raskt griper han nøtten, og kniper øynene sammen mens han kaster den i gulvet.

Wow! Blå skjorte og en mørk dressjakke. Det er det som er «in» i 2015, ja. Også en nisselue! Artig! Med fornyet selvtillit trykker Doktor GeoWho på «KJØR»-knappen, og tidsmaskinen rister. For siste gang, tenker Knut.

Han går ut i 2015. Dette er en tidsalder jeg kan like, tenker han idet han ser to studenter sitte ivrig bøyd over en avis og lese quiz mens de spiser grøt. «Unnskyld, men hvor er institutt for geografi?», spør han, og krysser fingrene for at de skal forstå spørsmålet. Studentene ser et sekund dumt på ham, og doktoren begynner å kaldsvette. De ser på hverandre og ler. Så ser de tilbake på doktoren. «Tuller du?» spør den ene.

«Er du ikke i form eller, Knut? Du vet jo at geo er i syvende? Hva har skjedd med deg? Du har forresten ikke vært her i hele desember – har du vært ute og surret deg helt bort?». Knut svarer med en nervøs latter. Vet de hvem jeg er? tenker han forvirret. «Ja, jeg har vel på en måte det,» sier han.

Han går bort til heisen, den åpner seg og doktor GeoWho går inn. Heisen er så ukjent, men den kjennes likevel like kjent ut som tidsmaskinen han har bodd i og reist med i over tre uker. Om ikke mer. Han trykker på knappen til syvende etasje, og kjenner blodet begynne å bruse. Nå skal ha se institutt for geografi!

I det han trår ut av heisen merker han at alle ser på ham med smil i øynene. Mange sier «god jul» og spør ham om hvor han har vært. «Skal du være med til lunsj?» spør en hyggelig dame, og Knut følger etter inn i et rom fullt av mennesker som ser veldig smarte og suksessfulle ut. «Hei Knut!» «Visedekanen er tilbake, ja» «Hvor har du vært?» «God jul, Knutte!». Kommentarene hagler idet han kommer inn i rommet. For Knut er alle ansiktene ukjente, men han tenker i sitt stille sinn «Jeg gleder meg til å bli kjent med dere, og å lære mer om alt det spennende dere forsker på».

godjul

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s