Doktor GeoWho 20: Voi Voi

Doktor GeoWho begynner å bli bekymret. Ikke har han kjøpt julegaver og ikke har han hengt opp fuglebænd, men siden julen varer helt til påske og han trives med reisingen aksepterer han en fortsettende førjulsskjebne han uansett synes er svært så spennende. «Bare jeg ikke havner i Hamar» tenker han.

dromme

Før han rekker å spy av tanken på å måtte hoppe fra Norges mest patetiske stupetårn kommer han på gaven han fikk fra sine nye vikingvenner. Knut spretter opp mjødkorken og tar en slurk. «SKÅL!», skriker han før han innser at han selvfølgelig er alene i maskinen og at det derfor hadde vært litt skummelt om noen hadde stemt i. Til tross for den uvante smaken og en liten hjemlengsel koser han seg fælt. «Julebord er alltid hyggelig» sier han til seg selv og biter opp en kork til.

Maskinen tar lenger og lenger tid for hver reise, og akkurat i det han stemmer i det 2. verset av «Tore Tang» hører han et stort smell. Han er fremme. Vår kjære doktor synes det er altfor hyggelig inne i kloden til å åpne døren, men etter nær 3 liter mjød er det også andre behov som kaller. «Knut må ut» sier han til seg selv og snubler ut døren i retning nærmeste busk.

Trygt inne i kloden igjen ser han at hjulene på tidsmaskinen står på 1960, og han vet plutselig ikke hvor han skal gjøre av seg. Knut har alltid hatt en spesiell forkjærlighet for Melodi Grand Prix-låten ”Voi Voi”, og befinner seg for øyeblikket i en eufori han ikke har opplevd før. «VOI VOI!!» skriker han og kaster armene i været før han plutselig bråstopper. ”Hvem er du?!» spør han til mannen som står et geokast lenger borte og skribler i en bok.

«Navnet er Hägerstrand. Torsten Hägerstrand», sier mannen og ser undrende på den svært så sprudlende nordmannen. Knut har aldri hørt om noen Torsten Hägerstrand før, men synes han ser både hyggelig og smart ut. «Hva er det du skriver på?» spør han. «Jeg noterer ned hvor jeg er og når jeg er der. Dette gjør jeg uavhengig om jeg går, sykler, flyr eller kjører. Mennesket er nemlig prisgitt visse restriksjoner hva angår muligheter og begrensninger i tidrommet. Jeg må utvikle og forbedre noen begreper og modeller før jeg presenterer det, men jeg vurderer å kalle det for tidsgeografi» sier Hägerstrand som alltid snakker norsk den siste søndagen i advent. Knut bare fniser. «Titsgeografi? Altså. Du mener? Heheh. Saklig».

h

Han føler seg ikke helt tilfreds med å snakke om pupper med en svenske som for lengst har pusha 40, og vil heller over på et annet tema. «Om du MÅTTE velge, ville du valgt å bli blind eller døv?» spør Knut i mangel på noe annet å spørre om.  Hägerstrand hadde faktisk akkurat fundert på det samme. «Døv» sier han fort. Doktor GeoWho er enig.

Hägerstrand står fortsatt og skribler. Side etter side er dekket av noe som ser ut som løyper eller stier. «Er det individbaner du står og tegner? Det må være litt av et prosjekt» sier Knut og skjønner egentlig ikke helt hva han selv snakker om. «Det må være mjøden som snakker» tenker han for seg selv. Hägerstrand blir plutselig veldig ivrig med skriblingen, men stopper plutselig opp. «Nå har jeg det, nå har jeg det. Du er et geni!» skriker han og kysser Knut på kinnet. Uten å vite det har Doktor GeoWho slått til igjen.

Etter hvert som mjødets utrivelige ettervirkninger begynner å gjøre seg gjeldende for Knut tar Hägerstrand farvel. Knut subber tilbake til kulen og smeller igjen døren. «Voi Voi, Knut» sier han til seg selv og rekker akkurat å stille hjulene på maskinen før han sovner.

Tekst: Fredrik Løkting Hasselberg

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s