Doktor GeoWho 19: På vei til kongen

«BRRRRRRRR». Tidsmaskinen ristet fælt og Doktor GeoWho var redd for at den var gått helt i stykker. Kommer han til å komme frem noen plass? Hva skjer om maskinen blir ødelagt midt i tidsskiftet? Tankene snurret og GeoWho begynte å bli urolig. «Har det tatt så lang tid hver gang?»

Med et smell stopper maskinen og Knut er usikker på hva som egentlig har skjedd. Rundt ham er det helt mørkt. Når han åpner døren for å gå ut er det like mørk, svart som natten, for det er nettopp det det er. Han rusler rundt i noe som kan ligne på en slåtteng og hører lyden av bølgebrus.  Men disse er små og ikke særlig tydelige. Knut bestemmer seg for å følge lyden, landskapet rundt ham virker kjent. Er han kommet tilbake til Norge i 2015? Er den spennende reisen over? Knut sukker mens han fortsetter mot sjøkanten. Idet han nærmer seg begynner han å se skygger, store skygger som breier seg utover en lang strandlinje. Skyggene minner om  et skip, men dette er gamle  skip. Store og kraftige trelinjner fulgte skipene, disse var heller ikke formet som noen skip han hadde sett før. De sto stødig på strandlinjen uten å helle over på en av sidene med en høy mast i midten av skipet. Synet virket kjent, men han greide likevel ikke å tyde hvilket årstall han var kommet til.  Det var ikke før han kom nærmere et av skipene og så et helt mannskap dekket i rusting og store sverd at han forsto at dette måtte være den blodige vikingtiden.

1

I det han skulle rusle videre våknet en av karene til. Han så like forbauset ut som Knut, som egentlig var litt redd av den nye situasjonen han befant seg i.  «Hvem er du og hva vil du?» spurte krigerene som nå reiste seg med ett blikk som virket angripende. Knut prøvde så godt han kunne å forklare hvordan det hele hadde utartet seg fra 1.desember etter den kjedelige forelesningen i Dragefjellet.

Etterhvert satt hele mannskapet rundt Knut, som nå hadde fått hederplass på en tønne i midten av forsamlingen og besvarte så godt han kunne på spørsmålene som kom. Særlig interessert var de i hans lærde om kartografi til Babylons rike og møte med Erastothenes, men var allikevel skeptisk til forslaget om bruk av kart og navigasjon til havs.

«Vi benytter oss av våre guder til navigasjon. Ved hjelp av solen, månen, stjernen og ved hjelp av  det ville dyreliv som å følge fuglene og hval til sjøs greier vi å navigere oss svært bra. Og skulle det bli overskyet og tåkete, som i dag hvor navigasjon blir vanskelig,  er det våre norrøne guder som ber oss om å ta hvilepause. Det er derfor vi har strandet i dag»

«Men hvor er dere på vei?»  spør Knut.

«Orknøyene. Min fetter, Harald Hårfagre har slått seg til makt i disse områdene i vest og ønsker forsterkninger med mat og jern. Om du ønsker å være med skal vi lage plass til deg, det å ha en historisk person i sin direkte anvendelse kan være nyttig og lærerikt. Vi drar ved første soloppgang».

Knut satt lenge og funderte over spørsmålet, det kunne vært interessant å fortsette reisen videre uten bruk av tidsmaskinen denne gang. I tillegg virket de nye «skipskameratene» svært rause og hyggelig til tross for det han hadde lært i sine tidligere skolebøker.

Allikevel måtte Knut fint takke nei, og forklarte at han måtte komme seg videre til nye eventyr. Han begynte også å savne familien og vennene hjemme og ville bruke noen få dager til for å farte rundt maskinen.

Samtalen fortsatte mellom Knut og de nye kameratene til lang ut på natt og de satt lenge å hørte på alle de spennende plassene Knut hadde besøkt på disse 19 dagene og ble svært interresserte i den mye omtalte maskinen som kunne reise tvers gjennom tid og rom. Han lovet å vise den i morgen, i det han selv kom på at han ikke hadde sett til den siden han kom.

Dagen etter kom riktignok solen, og himmelen var klar med sterk vind i fra sør-øst retning. Perfekt for seiling, påpekte kapteinen. Tiden var kommet for å dra videre for vikingene, å ligge her i strandlinjen var ingen optimal situasjon nå som været var så klart. I tillegg var det en tydelig beskjed fra gudene om at ferden mot vennene i vest måtte fortsette.

Før de dro ville noen ble noen av krigerne med for å se på maskinen. Opp langs slettengen gikk de for å lete etter maskinen. De måtte ikke gå langt før de fant noe som ikke virket som å komme fra dagens tid, og Knut forklarte hvordan det hele fungerte. Vikingene sto bare forbauset og så mens de tok seg i skjegget. Noen tok til og med frem sverdet i det Knut åpnet døren til maskinen.

Knut takket fint for seg og sitt oppholdet og ønsket dem den lykken de måtte trenge videre til Kong Harald Hårfagre. Noe som visst nok fikk vikingene til å se forundret ut. «Hadde han glemt å fortelle dem at Harald Hårfagre ble regnet som den første kongen i Norge? Var han kommet før den tid?». Jaja, lite vet jeg, tenkte Knut før han lukket døren og vinket til kameratene utenfor. Han trykket og stilte inn den nye reisen, som til nå hadde blitt vanskelig å beregne ettersom maskinen tullet svært med tallene.

På et blunk var Knut og maskinen borte og vikingene sto igjen å så ut over et ellers tomt landskap.

Hvor skal Knut reise til neste gang mon tro? Kom med ditt tips i kommentarfeltet!

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s