Doktor GeoWho 15: Doktor Geo von Kræsjland

Etter et hyggelig opphold i London tenker Doktor GeoWho at det jammen er på tide å komme seg videre. Det finnes nemlig grenser for hvor mye te og kjeks en kan få i seg før man begynner å bli eventyrlysten igjen, tenker han. Selv om det til tider har vært slitsomt har den actionfylte hverdagen de siste ukene gjort doktoren sugen på mer utforsking. ”Hvem skulle tro at det var så mange spennende mennesker å møte på rundt om i historien?” sier han til seg selv mens han dypper nok en kjeksbit i teen sin. ”Lært mye spennende om jorden har jeg også. Nei, på tide å snurre hjulet igjen!”

Inne i tidsmaskinen står Knut og tenker over hvor han skal dra videre på neste eventyr. Han kikker litt rundt på det store panelet som er montert på veggen ved siden av tidshjulene og studerer alle knappene nærmere. På en liten gul knapp står det ”Eventyr”. Doktor GeoWho tenker først at dette var en sær knapp, men kommer deretter på at det egentlig ikke er rarere enn hele situasjonen han er i i utgangspunktet. En Eventyrknapp må jo være midt i blinken for en geograf som ønsker å se verden.

”Klikk” sier det i det doktoren trykker på knappen. Umiddelbart etter begynner jordkloden å riste voldsomt. Knut begynner å bli rutinert i tidsreiser nå og har derfor festet sikkerhetsbeltet på forhånd denne gangen. ”En ekte TimeLord”, som han kaller seg selv når ingen hører det, ”tenker på HMS først!” uttrykker han bestemt.

”Bang!” Plutselig smeller det høyt inne i tidsmaskinen og gnister flyr ut fra panelet i veggen. Doktoren kjenner at kroppen blir presset forover av smellet, som må ha vært et stort kræsj med noe, men han blir holdt igjen av setebeltet.

Fritt fall, magesug.

Et nytt, men mindre kræsj.

Så er alt stille bortsett fra elektrisk gnistring. ”Phew, jammen flaks jeg fikk installert setebelter,” tenker Knut og dobbeltsjekker om han ikke mangler noen armer eller ben.

I det han kravler ut av tidsmaskinen hører han en stemme like i nærheten. ”Ohoi, der! Går det bra med deg?” sier den fremmede. ”Joda, med meg går det fint, men med maskinen min er det verre. Jeg tror den kræsjet med det fjellet der borte” sier doktoren og peker på et stort fjell rett i nærheten. ”Og det ser ut som om antennen min falt av da jeg kræsjet. Kan du fortelle meg hvor vi er? Mitt navn er Doktor GeoWho forresten, hvem er du?”.

gp2

Å nei – tidsmaskinen krasjet med et fjell!

Den fremmede mannen ser først litt skeptisk på doktoren, men ser egentlig mer interessert ut enn redd og svarer likevel med rak rygg ”Mitt navn er Friederich Wilhelm Heinrich Alexander von Humboldt og vi befinner oss i Sør-Amerika. Fjellet du peker på heter Mount Chimborazo, planen min nå er å bestige fjellet og sette verdensrekord. Egentlig er jeg en vitenskapsmann, og med spesiell tillatelse fra Kong Charles II driver jeg å utforsker kontinentets flora, fauna og topografi. Jeg har også kartlagt over 2000 kilometer av elven Orinco”. Wow, for noen spennende tema å forske på tenker doktoren, men det viktigste for nå må være å finne antennen oppe på fjellet, slik at tidsmaskinen fungerer.

”Så du skal opp på fjellet, ja.. Er det greit jeg blir med?” spør Knut. Von Humboldt tenker seg om et par sekunder før han svarer ”Joda, det må du gjerne, men verdensrekorden, den blir min. Chimbarazo er nemlig verdens høyeste fjell!”. Doktor GeoWho flirer litt for seg selv av det og blir med på den avtalen. Tanken om at han kanskje skal ta turen til Himalaya en gang i (for- eller) fremtiden streifer ham helt tilfeldig.

Halvveis opp fjellet gjør doktoren en observasjon. ”Friederich Wilhelm Heinrich Alexander, vi er på fornavn, sant? Merker du også at temperaturen synker i takt med høyden?” spør han. ”Jo der sier du noe, det må jeg kikke litt mer på senere” sier von Humboldt tankefullt.

gp1

Møt Knuts nyeste venn; Friederich Wilhelm Heinrich Alexander von Humboldt!

Nesten mot toppen av Chimbaroza finner de et kraterlignende område. ”Det må ha vært her jeg kræsjet, se om vi kan finne antennen vår!” sier doktoren. Etter en liten stund med leting finner de antennen, som er delvis dekket under noen steiner. ”Vel, da har jeg funnet det jeg trenger for å fikse maskinen min, men det ser ikke ut som om det er noen god vei videre til toppen egentlig. Kræsjet forårsaket nok et ras, ser det ut som” sier Knut og klapper von Humboldt på ryggen. ”Ja, det ser sånn ut. Men hey, 5878 meter over havet er søren meg ikke verst, hva?” svarer von Humboldt ”Rimelig sikker på at det blir rekord!” sier han og smiler. ”Det er det nok, ja” sier doktoren og legger til med glimt i øyet ”Får bare håpe ingen oppdager et høyere fjell i nærmeste fremtid”. Før de starter turen ned igjen tar de seg en velfortjent tysk øl hver som von Humboldt hadde i sekken sin.

Nede ved basen av fjellet har Doktor GeoWho klart å feste antennen fast til tidsmaskinen igjen ved hjelp av litt gaffateip han fant under setet. Et lite stykke unna sitter von Humboldt å skribler i boken sin. Noe om isoterme linjer, doktoren henger seg ikke mer opp i det. Da var det på tide å suse videre. Forhåpentligvis fungerer tidsmaskinen som den skal i for- og fremtiden.

Tekst: Per Gunnar Sakseid

dr.geowho

Hvor skal Doktor GeoWho reise i morgen? Skriv årstall og hvilken kjent geograf du vil sende Doktoren på besøk til i kommentarfeltet – Vi fikser resten!

 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s