Doktor GeoWho episode 8: Don´t stop believing!

Doktor GeoWho står i tidsmaskinen sin og kikker på hjulene foran seg. Det er så mye han kan gjøre, så mye makt. Hvor skal han dra? Hva med til et årstall han gjerne vil oppleve igjen? Han kan jo dra til 1981 for å oppleve favorittbandet Journey stå på scenen med sin, den gang, nyslupne hit «Don´t stop believing»?

dromme

«Don´t stop believing, hold on to that feeling», sier Doktor GeoWho til seg selv.

Knut har alltid vært svak for den sangen. Ja, man kan på mange måter si at det er favorittsangen hans. Da han slet seg gjennom utdannelsen sin i geografi var det denne sangen som gjorde at han ikke ga opp, men fortsatte å lese, fortsatte å lære. Han husker han sang på sangen da han tok toget fra østlandet til Bergen:

Just a city boy
Born and raised in south Detroit
He took the midnight train goin’ anywhere

«Vent litt. Utdannelse i geografi? Nå skjønner jeg ingen ting. Jeg er jo bare på første året på jus-studiet». Knut er forvirret. Hva er det egentlig som skjer med hjernen hans? «Kanskje jeg må gå å se en psykolog», tenker han. «Men først: Til Journey-konserten!». Doktor Geo stiller inn hjulene på 1981, men akkurat da kula begynner å riste, mister han fotfestet og skyver det ene hjulet et hakk oppover. Han ramler ned på gulvet, og blir liggende, uten stand til å røre seg, til ristingen slutter.

Når tidsmaskinen står helt stille reiser Knut seg forsiktig opp og ser på de fire store hjulene. «WTF? 1881? Jeg har reist hundre år lenger tilbake i tid enn planlagt». Knut gløtter ut av døra, forberedt på å bare ta seg en kikk før han skal videre på Journey-konsert. Men idet han åpner døra står han ansikt til ansikt med en gammel, gråhåret mann.

«Hallo?» sier mannen med hard, tysk, aksent., og Doktor GeoWho svarer høflig «guten tag».

«Beklager, men jeg har egentlig reist litt feil. Jeg er på vei til en konsert,» forklarer Knut. Den gråhårede mannen ser så fremmed, men likevel så kjent ut.

«Pøh! Konsert! For noe kapitalistisk svineri», rakk den gråhårede mannen å si før han ble avbrutt av en voldsom hoste. «Går det bra?» spør Knut, men blir raskt avfeid.

«Jada, jada, det er bare litt hoste. Bronkitt kaller legene det. Det skal mer enn litt bronkitt for å få has på meg», ler mannen. Latteren setter igang en ny hostekule, og det tar flere minutter før han klarer å fortsette å snakke. Når hosten endelig har roet seg sier han «hvem er denne personen du skal på konsert med, da?».

«Åh, det er med verdens beste band,» svarer Knut. «De heter Journey, og har en sang som heter Don´t stop believing, som virkelig har motivert meg til å komme dit jeg er i dag».

Mannen er enig i at det var et godt slagord, og Knut spør om han ikke vil være med. «OK, da! Men om vi skal på konsert må vi først freshe oss opp litt, sier han.» Og det gjør de.

dontstop

Å nei! Hvordan skal det gå når Doktor GeoWho begynner å ta med seg passasjerer i sin reise gjennom tid og rom? Hvordan vil den fremmede, gråhårede mannen kunne eksistere i en tid hundre år etter hans egen? Følg med i morgendagens episode av «Doktor GeoWho: En reise i tid og rom».

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s