Nygårdsparken – en næringsklynge?

Et geografisk skråblikk på Bergens store sentral for illegale substanser.

Vi vet alle sammen hvor spennende og samtidig så uhyre dagsaktuelt pensum er for oss geografistudenter. Pensumteoriene omgir oss i hverdagen og påvirker til de grader hvordan vi oppfatter verden rundt oss. Samfunnet og naturen er akkurat som i pensumboken vi leser på u.phil i månedene før eksamen. Da spesielt om man legger til en god porsjon godvilje og i tillegg tar på seg de berømte geobrillene1. (Vi har alle prøvd de, ikke prøv å påstå noe annet) Uansett så var det nettopp det jeg gjorde da idéen til dette blogginnlegget ble klekket en varm vårdag (i fjor). Stor sannsynlighet for at jeg har brukt dobbel porsjon godvilje og ikke minst GEObriller med litt for mye styrke. Men så skal ikke dette innlegget tas for seriøst heller da.

Men hallo i luken, hvordan kan du påstå det du antyder i overskriften?

Grunnlaget for antagelsen ble lagt en gang jeg og mine to «bacheloroppgave»-partnere var på vei hjem etter en lang økt med skriving og hårsliting. Oppgaven var den gang som nå om temaet næringsklynger og agglomerasjoner. Da vi passerte i nærhet Nygårdsparken støtte vi på noen av parkens faste innslag, og med teorigrunnlaget friskt i minne begynte diskusjonen å gå om hvorvidt mange av faktorene som beskriver en næringsklynge også kunne identifiseres i substansmiljøet i Nygårdsparken. (Gjentar i parentes at dette serveres med en XXL side-order of goodwill og inntas med GEObriller på)

Teoretisk oppfriskning – Hva er en næringsklynge?

«En agglomerasjon er geografisk konsentrasjon av relaterte foretak og assosierte institusjoner innen samme næring. For at en agglomerasjon av foretak innen samme næring/sektor skal kunne kalles en næringsklynge må næringspraksisen drives frem av foretak med sammenkoblede relasjoner med spesialiserte og tjenesteytende underleverandører under samme institusjonelle rammeverk, som i tillegg til å ha et konkurranseforhold også samarbeider tett i produksjon og utvikling av kunnskap»

Ettersom Michael Porter sin teori om næringsklynger er den mest kjente velger jeg å klinke inn den også, og bruke den litt aktivt i resonnementet mitt.

«Porter identifiserer en næringsklynge ved hjelp av fire faktorer. Disse fire faktorene er konkurranseforhold, markedsforhold, relaterte interne koblinger (støttende organisasjoner) og faktorforhold (tilgang til nødvendige ressurser). Foruten disse fire forholdenes betydning for klyngen, vil også myndigheter og tilfeldigheter spille inn på klyngens konkurransedyktighet.»

Nok tørt teorigrunnlag nå. Men som alle studenter vet kan man ikke påstå noe uten et solid teorifundament

 Hvordan passer dette sammen med Nygårdsparken da?

Nygårdsparken er som kjent Europas største åpne russcene, og befinner seg i utkanten av nydelige Bergen sentrum. Hvordan kan dette passe inn i teorien om næringsklynger? Joda som nevnt tidligere, om man legger ved godvilje og tar på seg de nevnte brillene kan man enkelt kjenne igjen Porters faktorforhold i Nygårdsparken. At det er en agglomerasjon kan det vel være lite eller ingen tvil om (?).

 «En agglomerasjon er geografisk konsentrasjon av relaterte foretak og assosierte institusjoner innen samme næring«

 Man må naturligvis løse litt opp på hva man mener med foretak for at dette skal fungere, så fra nå av så sier vi at foretak er alle som ønsker å selge noe. Nygårdsparken er dermed en geografisk konsentrasjon av relaterte «foretak» innen samme «næring». I dette tilfellet personer eller grupper som ønsker å selge en substans innenfor en spesiell gruppe substanser, nemlig illegale. Altså de som opererer innen den illegal substans-næringen. Vi kan med dette si at vi har identifisert Nygårdsparken som en agglomerasjon. For at en agglomerasjon skulle kalles en næringsklynge må man som nevnt tidligere oppfylle noen kriterier.

«For at en agglomerasjon av foretak innen samme næring/sektor skal kunne kalles en næringsklynge må næringspraksisen drives frem av foretak med sammenkoblede relasjoner med spesialiserte og tjenesteytende underleverandører under samme institusjonelle rammeverk, som i tillegg til å ha et konkurranseforhold også samarbeider tett i produksjon og utvikling av kunnskap»

Hvordan skal Nygårdsparken settes inn her da? Joda, næringspraksisen drives frem av disse løse foretakene (selgere) med spesialiserte underleverandører (smuglere og «mules»2). Det institusjonelle rammeverket er vel ganske likt for alle som driver innenfor illegale bransjer. Man kan jo anta at det finnes en del priskonkurranse innad i miljøet samtidig som man samarbeider om å utvikle en blanding som inneholder nok potetmel til at fortjenesten øker, men da uten at brukeren oppdager at «the stuff is bad shit»

Så var det over til Porters faktorforhold som også må være på plass.

«Disse fire faktorene er konkurranseforhold, markedsforhold, relaterte interne koblinger (støttende organisasjoner) og faktorforhold (tilgang til nødvendige ressurser). Foruten disse fire forholdenes betydning for klyngen, vil også myndigheter og tilfeldigheter spille inn på klyngens konkurransedyktighet»

Konkurranse finnes det vel i Nygårdsparken (Antagelser)? Innad i klyngen (Nygårdsparken) finnes det forskjellige organisasjoner og grupper som ønsker å styre markedet og dermed drives klyngen frem av den interne konkurransen mellom de ulike aktørene. Markedet for disse gruppene er stort akkurat her, og man kommer veldig nært konsumenten og brukeren. Markedsforholdet er dermed også på plass. 2 av 2 så langt er vel over all forventning? Hva med interne koblinger (støttende organisasjoner)? Man har vel ofte en større organisasjon bak disse mer lokale salgs-foretakene som gjerne står for den globale/nasjonale distribusjonen og ikke minst politikken bak. Faktorforholdet som tar opp tilgang på ressurser er vel ganske åpenlyst. Her er ressursen de illegale substansene som skal distribueres ut til sluttforbrukeren, og hvor er ressursforholdene bedre enn i Nygårdsparken?

Når det gjelder myndigheter og tilfeldigheter så skal man være forsiktig for å ikke tråkke noen lokalpolitikere eller byrådsmedlemmer på tærne. Så her får det være åpent for diskusjon.

Hva sa jeg?

Konklusjonen er vel åpenbart at Nygårdsparken er en agglomerasjon og en næringsklynge på alle punkt!! Så her tror jeg det ville vært positivt om Innovasjon Norge også kunne innse potensialet i denne næringsklyngen og begynt å investere på lik linje som de gjør i andre de Norwegian Center of Expertise3.

Men neida, med dette blogginnlegget ville jeg bare vise hva man kan få til med det rette teorigrunnlaget, nok godvilje og sterke GEObriller.

Fotnoter

  1. GEObriller er en unik type briller som gjør at alt man ser blir sett fra et geografisk perspektiv. Blir ofte sterkere og sterkere jo lengre man havner inn i pensum. Da ofte i ukene før eksamen eller rundt innleveringsfrister.
  2. Mules, ikke et konvensjonelt esel i dette tilfellet. Her snakker vi Drug Mules. Altså en person som frakter narkotika over landegrenser mot betaling.
  3. Norwegian Center of Expertise. Norge har i dag 12 sterke Norwegian Centres of Expertise (NCE). Dette er klynger med bedrifter som hevder seg i verdenstoppen innenfor sine felt. NCE-programmet ble etablert i 2006 og har et langsiktig perspektiv. Klyngene tilbys faglig og finansiell støtte til utviklingsprosesser i opptil 10 år. (www.nce.no)

Referanser:

Jeg lover at dette ikke er plagiat!

Reklamer

One thought on “Nygårdsparken – en næringsklynge?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s