Utveksling i Kina

Hola amigos!

Neida,  ni hao ma!

Håper dere, og bare dere, som gidder å lese dette blogginnlegget har det fint i Bergen hvor enn dere måtte henge om dagene, om det er på georommet eller på Tidi.

Vel, kort oppsummert har jeg så langt under mitt opphold her i Kina blitt frastjålet iPhone, betalt bot, kjøpt tre sykler og blitt politiavhørt.  Men for å se på den lyse siden tenker jeg at det kan være bra å lære på den harde måten, enda om det slanker lommeboken og legger til rette for noen dype bekymringsrynker.

Shanghai er et storbymiljø, ikke Oslostort, ikke Londonstort, men crazy-stort. Bare her i Shanghai bor det 23 millioner mennesker, og det virker som hver eneste av dem tar metroen klokka seks på kvelden, bare et lite tips om du tenker å reise til Shanghai noen gang. Ellers har jeg aldri sett maken til ”modernitet”. Hva er vel ”Galleriet” eller EXibishion” i forhold til kjøpesentrene her i Shanghai når hvert eneste av dem her gir deg følelsen av å tusle rundt i Disney-land.  Men alt har sin pris, og i dette tilfellet følger forurensningen med og den og kan rett og slett bli uutholdelig noen ganger. Anbefaler ikke å ta en joggetur en vindstill kveld.

Som kommende geograf, og alle geografer er jo glad i tur og natur, så rømmer  jeg fra storbyen de gangene jeg får muligheten til det. Jeg har hatt noen flotte turer, blant annet til provinsen Yunnan helt Sør- Kina der jeg fikk oppleve et grønnere og frodigere klima.

Ut på tur

Ut på tur

Risterrasser i Yunnan

Et kjøpesenter som har pynta litt til jul

Et kjøpesenter som har pynta litt til jul

Maten her i Kina er random. Til frokost kan du velge og vrake i søt havresuppe med kjøtt oppi, søtpotet og egg kokt i te. Jeg skal innrømme at i de to første ukene fløy tankene mine over til det norske frokost- og middagsbordet med knekkebrød og laks, men nå kommer den oljete, fettete masseproduserte kantinematen til 5 kr være noe av det jeg kommer til å savne mest av alt. Og de femti kantinedamene så klart, som alle har en liten Magda i seg.

Før jeg dro til Kina hadde jeg ikke noen særlig formening om hvordan kinesere var. Min idé var at de var enten små, smilende og sprudlende, eller så var de businessmenn. Ja, de er små, men ellers ser jeg ikke mange businessmenn, og jeg tror jeg har blitt ”kjefta” på flere ganger enn jeg har blitt smilt til. Kanskje ikke direkte kjeftet på, men måten de sier ting til deg på er sjelden i en hyggelig tone. For eksempel så satt jeg ute i skolegården og nøt solen en dag, men det tok ikke lang tid før jeg ble hysjet bort.  Jeg ødela nemlig øynene mine av å sitte ute å lese, jeg prøvde å argumentere i mot, men det var ikke snakk om at jeg skulle få sitte der i fred. Et annet eksempel var inne på treningsrommet. Da fikk jeg ikke lov til bruke gym-matten fordi jeg kom til å svette på den.  Ikke greit å svette på kinesiske treningsrom, altså.

Jeg vet ikke om jeg vil påstå at kinesere er direkte storsjarmører. Raping, slurping, pilling i diverse kroppsåpninger og spytting innendørs er ordinær oppførsel. Men for all del, de kan virkelig slå på sjarmen også, så nå har jeg noen nye sjekkereplikker i ermet.

Da jeg først ankom flyplassen, ble jeg veiledet til en altfor dyr taxi av en kvinne som snakket engelsk, og jeg tenkte med meg selv at kommunikasjon ikke kom til å bli et problem her i Shanghai. Der tok jeg sannelig feil. Med campus på størrelse med Haugesund så var det ikke only only å bli satt av ved feil port. Jeg hadde ikke noe begrep om hvor stor campusen var på det tidspunktet så jeg begynte å lete etter studentboligene med min 27 kilo tunge ikke- trillekoffert på slep.

Åtti minutter, ett gnagsår og seks enveissamtaler med kinesere senere, ankom jeg endelig studentboligene. Lesson learned: ha gode sko og lær deg kinesisk! Språk har absolutt vært en utfordring. En har jo alltids kroppsspråket, men det har jo sine begrensninger. Mest krevende å illustrere har trolig vært ”vaskemaskinen er ødelagt”, tett etterfulgt av ”strømmen er gått på rommet mitt”.

Tålmodighet, tålmodighet, tålmodighet. Noe som kunne tatt meg fem minutter, som å sykle fra A til B på campus, tar meg gjerne mer enn dobbel så lang tid. I stedet for å sykle en harmonisk tur til klasserommet, så må jeg alltid ha alle sansene skjerpet. Å sykle til skoletimene har blitt rene game boy-spillet der jeg må unngå å sykle over de uforutsigbare kinesiske syklistene på best mulig tid.

Jeg tar seks fag der fem av dem blir undervist av latin- amerikanske professorer. De legger opp semesteret på en helt annen måte enn ved UiB.  Det er ukentlige presentasjoner og innleveringer og noen ganger får vi også ”overraskelses- quizzer”, og jeg blir like overrasket hver gang. I tillegg er det utrolig mye tid som har gått til å gjøre absolutt ingenting.  Informasjon om blant annet disiplin i timen, hvordan du skal kle deg og hvor mye du kan drikke for å unngå toalettbesøk i timene går inn med teskje. I det faget jeg har en kinesisk professor derimot, er veldig bra. Vi blir alle behandlet som vi er eldre enn syv år, og vi har et studieprogram som ligner mer det vi har hjemme.

Ellers så er campuslivet trygt og godt. Det er et enormt stort område med tennis-, basket- og løpebaner, hundrevis av ping pong-bord og ”treningsrom” med apparater fra 80- tallet og bilder av Arnold Schwarzenegger fra samme tiår.

Mao er å finne mange steder. Her er han på campus

Mao er å finne mange steder. Her er han på campus

Jeg merker at jeg kunne skrevet femten sider til om oppholdet mitt her i Kina, men jeg må holde mulighetene åpne for at dere gidder å snakke med meg når jeg kommer hjem.

Sees plutselig!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s