Anders Lundberg om skogplanting og CO2

Skal du også ha eksamen i 281 eller 112 snart? Lurer du litt på forholdet mellom skogplanting, CO2 og klimatiltak? Da burde du lese artikkelen som Anders Lundberg, professor i geografi på Institutt for geografi, har skrevet til oss om nettopp dette temaet.

Skogplanting som klimatiltak?

Anders Lundberg, professor i geografi.

I det siste har vi hatt en debatt om skogplanting som klimatiltak. CO2 er som kjent regnet som en stor bidragsyter til global oppvarming, og en viktig kilde til økt CO2 i atmosfæren er forbrenning av olje og gass. Skogbruksnæringen har hevet seg på dette og argumenterer for at økt skogplanting kan bidra til å få ned konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren. Trær og andre grønne planter tar som kjent opp CO2 fra lufta og ved hjelp av vatn og sollys kan de gjennom fotosyntesen omdanne dette til organisk materiale. Sentrale myndigheter har også kastet seg på, og i St.meld. nr. 21 (2011-12) Norsk klimapolitikk (klimameldingen) tok regjeringen til orde for en aktiv skogpolitikk med mål om å øke skogens opptak og lagring av karbon. Senterpartiet var en sentral pådriver bak dette. Nylig har en gruppe fra Miljødirektoratet, Statens landbruksforvaltning og Skog og landskap lagt fram en rapport om Planting av skog på nye arealer som klimatiltak. Hva forteller forskningen oss om dette, vil økt skogplanting være et effektivt klimatiltak?

Skogene på jorda har en stor klimaregulerende effekt. De viktigste naturlige kildene til CO2 i atmosfæren er mikrobiell nedbryting av dødt organisk materiale, særlig døde trær (fordi de er så store og mange og stort sett består av karbon), vulkanutbrudd og forvitring av feltspat. I tillegg har vi de antropogene utslippene som kommer fra forbrenning av fossile kilder. Gjennom sin evigvarende vekst forbruker de grønne plantene CO2, og de gjør at innholdet av CO2 i atmosfæren blir mindre. Bakgrunnskonsentrasjonen av CO2 er normalt så lav at plantenes fotosyntesekapasitet ikke blir benyttet fullt ut. Derfor er det viktig å bevare grønne lunger i byer og bynære områder, slik at grøntstrukturene kan fange opp CO2 fra eksos, forbrenningsanlegg og vedfyring. Fortetting er en trussel mot dette.

skog lundberg

Gammelskog har stor evne til opptak og lagring av karbon. Nyere forskning viser at skogen kan fortsette med å ta opp store mengder karbon i svært lang tid, kanskje så lenge som flere tusen år. Bilde viser gammel furuskog i Øvre Dividal nasjonalpark. Økt skogvern vil være en fornuftig og framtidsretta klimastrategi. Foto: Anders Lundberg

Skogplanting i visse typer arealer har store negative ringvirkninger, i forhold til å ta vare på biologisk mangfold, viktige naturtyper og friluftsliv. Derfor er det viktig å trekke inn spørsmål om skogens utstrekning og tilstand i dag som en bakgrunn for å vurdere de forslagene som kommer opp. Dette har i liten grad vært framme i debatten så langt. Skogstatistikken forteller oss at Norge i dag har et produktivt skogsareal på 75.000 km2. I realiteten er skogsarealet godt større enn dette, da tallet bare omfatter såkalt produktivt skogsareal, dvs. skog som produserer minst 1 m3 trevirke/hektar/år. Mange skogdekte områder i Norge produserer mindre trevirke per år enn dette, og de er ikke med i den offisielle statistikken. I volum tilsvarer den produktive skogen 650 millioner m3, og den årlige tilveksten er 22 millioner m3. Antall trær er 7,8 milliarder. Tallene høres store ut, men er dette mer eller mindre enn vi har hatt før? Saken er at volumet av produktiv skog i Norge har økt fra 300 millioner m3 i 1920-åra til 650 millioner m3 i dag, altså mer enn en fordobling på 90 år. Aldri før i historisk tid har vi hatt så mye skog i Norge som nå. Sagt på en annen måte: aldri før har skogen i Norge bundet så mye karbon som i dag, aldri før har økningen i skogens opptak av karbon vært større enn i dag, og dette kommer til å fortsette å øke i tiårene framover. Dette kommer ikke fram i diskusjonen.

Hva går tapt med økt satsing på skogplanting? Det argumenteres med at den nye skogplantingen skal skje på «åpne arealer som ikke er i hevd», dvs. gamle enger, slåttenger o.a. kulturlandskap, og i «ulike typer løv- og blandingsskog hvor skogproduksjonen kan økes med treslagsskifte». Der det nå er edelløvskog, vil de ha plantefelt med sitkagran. Finnes det alternativer til dette?

Skogbruksnæringen har lenge argumentert med at sitkagran i unge aldersklasser er en effektiv karbonfanger. Miljøforvaltningen på sin side har de siste årene brukt millioner på å fjerne sitkagran fra mange verneområder for å restaurere tidligere naturtyper og øke det biologiske mangfoldet til naturlige nivåer. Dette har gitt gode resultater. Eksempler er Vigdelsveten på Jæren, Fitjar, Herdla, Gjuvsland på Varaldsøy, for å nevne noen. Skal de gode resultatene som er oppnådd nå reverseres?

Ny forskning fra de nordiske land viser at gammelskog (naturskog) fortsetter å binde karbon i svært lang tid, kanskje så mye som i flere tusen år, dersom skogen ikke utsettes for katastrofelignende hendelser som flatehugst. Andre nye forskningsresultater er at CO2 som frigjøres ved hugst av trær med 80-120 års mellomrom kan oppholde seg svært lenge i atmosfæren og dermed gi en langvarig oppvarmingseffekt. Ny kunnskap om karbondynamikken i norske skoger tilsier derfor at en miljø- og klimavennlig forvaltning av skogen i Norge bør ha økt fokus på skogvern. Flere vernede skogsområder kan bidra til å oppfylle Norges mål om å stoppe tapet av biologisk mangfold, og det kan bidra til fortsatt mer binding av karbon. Det er en utfordring som den nye miljøvernministeren må ta tak i.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s