Feltarbeid i India

I dag, den 2. Oktober, er det offentlig fridag i India grunnet Gandhi Jayanti, eller Mahatma Gandhis fødselsdag. Dagen har av FN blitt anerkjent som the International Day of Non-Violence. Her i India er det kun de offentlig og skoleverket som tar seg råd til å ta dagen av, men jeg sniker meg til litt fri selv for å skrive dette leserbrevet til dere. Jeg har i skrivende stund tilbragt litt over fire uker her nede på subkontinentet, og skal prøve å dele noen av erfaringene jeg har gjort meg så langt.

Cyber City, Gurgaon. Hvor deler av feltarbeidet mitt har tatt sted.

Cyber City, Gurgaon. Hvor deler av feltarbeidet mitt har tatt sted.

Jeg forsker altså i Delhi. Kul ting å kunne si i grunn, forsker. Men altså, som nybakt masterstudent på Institutt for Geografi for rundt ett år siden fant jeg ut at jeg skulle prøve meg på å skrive oppgave fra Asia, det innebærer jo også som de fleste er klar over feltarbeid. Til tider har jeg ligget om natta å tenkt hva i (sett inn egen valgt kraftsalve) jeg tenkte med, men som regel har jeg sett på det som en stor utfordring. Når jeg nå sitter her etter fire uker, må jeg konkludere med at jeg har fått opplevelser med innslag fra hele følelsesregisteret.

Min første tur ut i felt var en liten katastrofe. Kort fortalt kan en si at low-skilled labourers i India gjennomgående ikke snakker ett kløyva ord engelsk, det samme gjelder sikkerhetsvaktene som til stadighet ba meg pelle meg bort fra anleggsområdet deres. Vi hadde noen lengre samtaler sammen, jeg ved hjelp av min selvimproviserte hindi og de med deres, ja, helt  uforståelige kroppsspråk.  Uansett fant jeg ut at tolk nok var en god løsning. Tolk var ikke så enkelt å få tak i fant jeg ut og galskap tanken kom sigende inn over meg igjen. MEN! Så etter langt om lenge, og lengre enn langt, fikk jeg tak i tolk. Han heter Delip og er en kjernekar. Så nå går det veldig på fram her nede og plutselig er det riktig så gøy å være forsker i et utviklingsland.

Slik ser altså en geograf i felt ut. Geografen er her han med den rutete skjorten til høyre i bildet.

Slik ser altså en geograf i felt ut. Geografen er her han med den rutete skjorten til høyre i bildet.

Mellom mine hyppige utflukter til Gurgaon, Indias Millenium City, har jeg tilbragt mye tid på JNU, Jawaharlal Nehru University. Hvem han var kommer trolig på neste geoquiz, og enhver som mener de kjenner til litt historie bør lese seg opp på ham, fascinerende mann. JNU har altså blitt mitt associate universitet her nede. Her har jeg fått tilgang til både professorer, biblioteks fasiliteter og ikke minst nettressursene deres, uvurderlig. Campus er forøvrig også spennede for geografer. Universitet ligger i en skog relativt sentralt i Delhi. Skogen er kjent for sitt rike fugleliv, særdeles store avstander og ubehagelig høye temperaturer.

Den lokale shakesjappa på JNU campus.

Den lokale shakesjappa på JNU campus.

Jeg har møtt mange utrolige mennesker som jeg aldri hadde kunnet møtt med mindre jeg hadde gjort dette arbeidet mitt. Eksempelvis Sanjut som har mastergrad i filosofi og driver sitt eget flyttebyrå. Han er en usannsynlig rar, men meget hyggelig mann. Videre har jeg møtt flere som knapt kan skrive sitt eget navn, men som viser en arbeidsglede mange nordmenn bare kan misunne.  Jeg er på mange måter imponert og nedslått på samme tid. Mange av disse personene kan bare drømme om de mulighetene vi har, men de gjør det beste ut av det de har blitt tildelt.

Her er noen av personene. Siden ingen smilte på det første bildet, prøvde jeg å få opp stemningen før bilde nummer to....

Her er noen av menneskene. Siden ingen smilte på det første bildet, prøvde jeg å få opp stemningen før bilde nummer to….

Ja, okei.

Ja, okei.

Ikke la dere lure av bildene, Indere er generelt sett meget blide og hyggelige!

Det har blitt lite ferie på meg, men sånn blir det jo fort. Det man går glipp av i kulturelle begivenheter tar man fort igjen i glimrende erfaringer fra et fantastisk spennende land.  Jeg har lovet å komme tilbake for å kjøre motorsykkel sammen med B&B eieren min. Vi får se når det blir, men tilbake skal jeg uansett!

Masteroppgave fra utlandet anbefales på det varmeste. Man lærer vanvittig mye om kultur, geografi, metode og til og med litt om seg selv. Det blir ikke mye bedre enn det. Nå må jeg få gjort noe arbeid her nede. Livet er fint, selv om det til tider blir varmt med feltarbeid i 35 grader :)

Geografisk hilsen,

Sven

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s