”HEY GIRL”

 -Selv om valget er over, så er politikk fortsatt viktig.

 

Det hender fra tid til annen at politikken faktisk blir mer spennende enn Lysbakkens ”Hey girl”. Valg er tross alt politikkens svar på Eurovision Song Contest! Mange favoritter, mange stemmer og lang ventetid under opptellingen av dem. Geografi er i en slik kontekst i vinden som aldri før, grunnet disiplinens betydelige kontaktflate til politikken. Høykulltur og samfunnsengasjement er merkelapper vi kan leve med! Det er kanskje ikke så mange av oss på Løvebakken, men gjett om vi kan forklare hvorfor enkelte av mandatene sitter der og således smyge inn geografiens betydning! Jeg har naturlig nok tatt høyde for at det finnes grenser for lagringskapasiteten, selv i en geografs hode. Derfor kommer det nå en meget forenklet oppfriskning på mandatfordelingen og dens relevans til geografien.

Er du brennende interessert i politikk, selv forbi senterungdommens halvnakne kalender? Da kommer det ikke som noen overraskelse at geografien kan ha betydelige konsekvenser i et valg. Mandatfordelingen, herunder særskilt utjevningsmandatene, er såpass vanskelig å få grep om at det kan provosere selv den mest barmhjertige KrF’er. Hvorfor skal stemmer fra Østfold gi mandat i Hordaland? Fordelingen operer nemlig på ulike geografiske nivå, og har dermed konsekvenser for hvilke kandidater som kommer inn på Stortinget. Dette er romlige dimensjoner- en riktig smørbukk for oss på instituttet!

Hvorfor er så mandatfordeling av interesse? Jeg kan ikke garantere din interesse, men litt basiskunnskap gjør valget til en lagt mer interessant prosess å følge. Det finnes selvfølgelig en rekke mer usakelige, men ikke nødvendigvis mindre viktige, grunner à la ”smart is the new sexy.” Det er med andre ord på tide å gjøre seg fortjent til de hipsterbrillene du har på nesen din! Har du faktisk styrke i dem? Ta dem på! Her kommer nemlig biten med IQ-relevans- Hvordan fungerer egentlig mandatfordelingen?

Ved stortingsvalg fordeles storparten av mandatene etter forholdstallsvalg på fylkesnivå, hvilket innebærer at mandatfordelingen i det aktuelle valgdistriktet skal stå i forhold til fordelingen av stemmer på de forskjellige partilistene i fylket (Kommunal- og regionaldepartementet, 2009). Forholdet regnes ut etter St. Laguës modifiserte metode, også kjent som oddetallsmetoden – for dere som hadde matte på barneskolen. Kort fortalt er dette en utregningsmetode, hvor resultatet deles på 1,4 (derav modifisert), så videre på 3, 5, 7 osv. Utfallet av regnestykket kalles kvotienter, og disse rangeres etter størrelse. Partiet med størst kvotient får så det første mandatet, nest størst gir mandat nummer to, osv. På Stortinget velges det etter denne metoden 150 mandater direkte inn, kjent som distriktsmandater.  Det siste mandatet i hvert valgdistrikt er et utjevningsmandat, dvs. at det er totalt 19 utjevningsmandater på stortinget, ettersom det er 19 fylker (valgdistrikter) i Norge (Kommunal- og regionaldepartementet, 2009).

Det er fylkesvalgsstyret som fordeler distriktsmandatene, mens riksvalgsstyret fordeler utjevningsmandatene (Kommunal- og regionaldepartementet, 2009). Sistnevnte mandattype fordeles ved at alle stemmene fra hele landet legges sammen, med unntak av de som ikke kvalifiserer. Dermed fungerer hele landet i praksis som ett valgdistrikt. Så anvendes samme utregningsmetode som under fordelingen av distriktsmandatet, men nå beregnes kvotienten på samtlige partier og samtlige fylker. Dersom et parti har fått flere mandater enn det denne utregningen ville tilsi, så vil disse mandatene trekkes bort, hvilket resulterer i en ny utregning og fordeling. Partiet må videre være over sperregrensen på 4 %. Utjevningsmandatene fordeles partivis etter kvotientenes rangering, slik at antallet mandater samsvarer med differansen mellom de mandatene partiet skulle hatt dersom vi kun hadde ett valgdistrikt og de distriktsmandatene partiet har fått av fylkesvalgstyret. Den partimessige fordelingen av mandatene har nå allerede skjedd, og videre skal disse mandatene fordeles geografisk. På denne måten får de mest underrepresenterte partiene mandat (Kommunal- og regionaldepartementet, 2009).

Utjevningsmandatene fordeles nå mellom fylkene etter hvor de respektive partiene var nærmest ved å få distriktsmandat, ett mandat per fylke (Kommunal- og regionaldepartementet, 2009). I første omgang går en tilbake til stemmene partiene samlet i fylket. Dersom disse ikke resulterte i et distriktsmandat, anvendes dette stemmetallet videre. Dersom stemmene har resultert i distriktsmandat, deles stemmetallet med en kvotient (antall mandater ganger to, pluss en). Stemmetallet/kvotienten deles så med gjennomsnittsantallet av stemmer for et distriktsmandat i det aktuelle valgdistriktet. Kvotientene til de partiene som er aktuelle for utjevningsmandat rangeres størrelsesmessig. Dersom de er jevnstore, så avgjør stemmeantallet bak partiene i fylket. Dersom disse også skulle være jevnstore, så trekkes det lodd om mandatet. Det første mandatet gis til det partiet og fylket med størst kvotient, neste mandat gis til det partiet og fylket med nest størst kvotient, osv. (Kommunal- og regionaldepartementet, 2009).

I praksis betyr utjevningsmandatene at stemmer som ikke har resultert i distriktsmandater, fremdeles er med i kampen om utjevningsmandat. Derfor er slike mandater kjent for å favorisere mindre partier. Konklusjonen blir dermed følgende: Hadde det derfor ikke vært for utjevningsmandatene, så kunne langt flere SV’ere stått som ”Hey girl”- modeller på heltid!

hey girl

Litteratur:

Aardal, Bernt (ingen dato) ” Eksempel på hvordan utjevningsmandatene fordeles på partier

og fylker med den nye valgordningen”. Tilgjengelig fra <http://www.aardal.info/utjvnex.pdf> [16.09.13]

Kommunal- og regionaldepartementet (2009) ”Valgoppgjør: hvem blir valgt”. Tilgengelig fra <http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/kampanjer/valg/valg/stortingsvalg13/valgoppgjor-hvem-blir-valgt.html?id=570018> [16.09.13]

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s