Intervju med en geograf

Gjennom et studiesemester tilbringer vi mangfoldige timer i auditoriumene og suger til oss kunnskap av nytte. Men hvem er egentlig disse foreleserne som står der og kaster ut det ene begrepet etter det andre, og som ofte virker å være en uuttømmelig kilde til viten innen en av og til meget snever kategori. Geografistudenten har tatt en prat med en av dem for å finne ut mer:

Professor Grete Rusten

Professor Grete Rusten

Grete Rusten er ansatt som professor ved instituttet, og har du vært borti det som finnes av samfunnsgeografiske emner har du nok støtt borti denne damen fra Hedmarken. Hvordan endte hun så opp i Bergen? Og hvorfor ble det akkurat geografi?

Grunnen til at jeg dro til Bergen er vel at det fremsto som mer eksotisk for meg. Blant mine bekjente begynte jo de fleste å studere i Oslo, men det syntes jeg ikke så så veldig spennende ut. Så da tok jeg ett år med tysk først her i Bergen. Språk er jo alltids greit, men det var ikke helt min greie; jeg ville ha noe mer «å gripe fatt i» for å si det slik.

At det ble geografi jeg endte med er vel heller en tilfeldighet. Jeg bodde på Fantoft og der fikk man jo høre om hva alle andre drev med, så det var vel egentlig slik jeg ble tipset om geografien som et fagfelt.

Resten er historie, nå sitter hun her altså  med grunnfag i organisasjonsteori og samfunnskunnskap, med en hovedfagsoppgave i geografi (Bedriftsflyttinger i Bergen Sentrum, 1985), en doktorgrad tatt ved NHH og en publikasjonsliste lenger enn Tyssedalsfossen i sine glansdager (http://www.uib.no/personer/Grete.Rusten#publikasjoner).

Men hvorfor velger en person med en slik kompetanse å tilbringe arbeidslivet med en gjeng studenter?

–  Før jobbet jeg i heltidsstilling som forsker, og det var jo kjekt og spennende, men den kombinasjonen av å forske og forelese ved universitetet synes jeg er veldig kjekk. Det å undervise og jobbe med studenter synes jeg er veldig inspirerende, og ikke minst; skjerpende. De kontaktene jeg opparbeidet meg som heltidsforsker har jeg også kunnet ta med meg inn i undervisningen for å opptre som gjesteforelesere, noe de sier de setter veldig pris på. Det er jo også en positiv trend at man får de hit til UiB fremfor til NHH, som er kanskje den mer vanlige normen.

Det sistnevnte har gjort at vi studenter har blant annet fått oppleve Herman Friele og direktøren for Fagbokforlaget gjesteforelese allerede i 100-emnet GEO121.

Men hvordan var nå Grete selv som student, og hvordan ser hun dette opp i mot dagens studenttilværelse?

Hehe, nei altså, jeg var jo med på det sosiale liv. Vi var jo tross alt unge folk. Men jeg var opptatt av å komme gjennom på normert tid, og derav altså gi en god innsats. Det var nok nokså enklere å være student før. Jeg jobbet i jule- og sommerferiene, og sammen med studielånet dekket det utgiftene akkurat. Ser vi på dagens studiefinansiering er det tydelig at den er for dårlig, og det er klart det går utover studiekvaliteten for studentene.

En annen forandring er jo den internettilgangen vi har i dag, og hvordan den kjemper mot den tradisjonelle boken som informasjonskilde. Personlig tror jeg dette kan gå utover dybdeforståelsen i fag, og jeg må si jeg savner den klassiske «sette seg ned for å lese»-innstillingen. Den er viktig for at en skal kunne få en kritisk refleksjon rundt temaet en leser om.

For å spinne litt videre på det temaet vi er inne på, hva tenker du om dagens universitetsordning som en «samlebåndspresse»?

Nei, det vil jeg ikke si er reelt, hvert fall ikke her på instituttet. Vi har lagt betydelig vekt på å få ut gode studenter med stor forståelse for faget. Ved å ta med studentene på feltkurs, få de til å holde seminarpresentasjoner og trene de opp i kvantitativ/kvalitativ metode føler vi at vi får til nettopp dette. Dette gjenspeiles også i arbeidsmarkedet, som har gitt gode tilbakemeldinger på studentene våre (Grete er en del av alumnigruppen ved instituttet journ. anm). Før endte jo geografene opp i skoleverket eller den kommunale planleggingen, men i dag har bredden økt betraktelig og vi ser våre studenter i konsulentfirmaer, BKK, Statens Vegvesen, internasjonale organisasjoner, politiet og Statoil, for å nevne noen. Generelt er det jo slik at geografi har fått et høyere renomé i arbeidslivet, og man verdsetter i økende grad den kunnskapen de besitter.

Samtidig er det også slik at antallet geografilærere med masterbakgrunn har falt betraktelig, og faget i seg selv gjemmes inn som en del av O-fag, natur & miljø etc. Man kan kanskje lure på om man mener det er viktigere å kunne navn på planeter enn det er å forstå hvordan samfunnet fungerer.

Intervjuet nærmer seg slutten, men 5 raske helt på tampen skal vi få til:

Kaffe eller te?

–          Kaffe

Du er supermann for en dag, hva gjør du?

–          Tilbringer dagen sammen med familien mintimegeo

Hvilken bok ligger på nattbordskuffen din?

–          Cutting for stone av Abraham Verghese.

Hva er din favoritt næringsklynge/modell?

–          Den var vanskelig! Jeg vil ikke si jeg har noen favoritt egentlig, men jeg beundrer Torstein Hägerstrand og hans tidsgeografi

Øst- eller vestlandet?

–          Vest. Helt klart! Eller altså… nå har vi jo en hytte midt i mellom, så da får vi jo det beste fra begge deler!

Velg en twist:

Grete har valgt seg daim som sin favoritt-twist!

Grete har valgt seg daim som sin favoritt-twist!

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s